Arbeidspakker

Patologi

Denne arbeidspakken fokuserer på to forskningsområder: tumorheterogenitet og forbedret diagnostikk for bukspyttkjertelkreft.

Tumorheterogenitet

Mens tumorheterogenitet er kjent for å være omfattende og vanlig i bukspyttkjertelkreft og anses å være en betydelig årsak til kjemoresistens, er det knapt undersøkt på morfologisk nivå.

Målet med denne arbeidspakken er derfor å

  • Karakterisere morfologisk inter- og intratumor heterogenitet, både med hensyn til kreftcellepopulasjonen og den ikke-neoplastiske tumorstroma,
  • Korrelere morfologisk heterogenitet med funksjonell mangfoldighet med hensyn til metabolsk aktivitet, kjemoresistens og påvisning på PET-CT (i samarbeid med arbeidspakker ““Metabolomikk”” og ““Kirurgi””, NorPACT-3 studie)
  • Korrelere morfologisk heterogenitet med mangfoldighet på RNA-nivå i forskjellige mikroanatomiske tumorkompartimenter med hjelp av romlig transkriptomikk (i samarbeid med arbeidspakke ““Omics og biomarkører””)
  • Undersøke morfologisk heterogenitet både i tumorvevet og i det ikke-neoplastiske bukspyttkjertelparenkymet hos pasienter med arvelige mutasjoner som øker risikoen for å utvikle bukspyttkjertelkreft (i samarbeid med arbeidspakke ““Medisinsk genetikk””, PREPAIRD studie)
  • Undersøke effekten av morfologisk heterogenitet på effekten av neoadjuvant kjemoterapi og den morfologiske evalueringen av behandlingsindusert tumorregresjon.

Forbedret diagnostikk for pancreaskreft

I de senere år har diagnostikken for pancreaskreft blitt betydelig mer standardisert. Imidlertid er undersøkelsen av noen tumorkarakteristika fremdeles suboptimal og lite standardisert. Dette gjelder patologidata som er viktige for videre behandling og oppfølging av pasienten. Derfor kan en mangelfull undersøkelse ha konsekvenser for den enkelte pasient. I tillegg begrenser dette sammenlignbarheten av patologidata mellom sentre, studier og kreftregistre.

Denne arbeidspakken sikter på å forbedre følgende aspekter av diagnostikken for pancreaskreft:

  • Evaluering av effekten av neoadjuvant behandling: effekten av neoadjuvant behandling er viktig informasjon som inngår i vurderingen av pasientens prognose og videre behandling. I tillegg er evaluering av behandlingseffekt en sentral del av kliniske studier som sammenligner ulike neoadjuvante behandlingsregimer. I denne arbeidspakken undersøkes, som del av et internasjonalt samarbeid, mangler og utfordringer ved den nåværende evalueringsmetoden (såkalt tumorregresjonsgradering). I tillegg utforskes nye alternative vurderingsmetoder.
  • Evaluering av R-status: undersøkelsen av reseksjonsrendene i operasjonspreparater gir informasjon om hvorvidt svulsten ble komplett fjernet eller om kreftceller kan ha blitt etterlatt i operasjonsfeltet (såkalt R-status). Mens denne undersøkelsen er en etablert del av rutinediagnostikken er det fortsatt usikkerhet rundt den prognostiske betydningen av R-status. I denne arbeidspakken undersøker vi om kvantitative aspekter av R-status er av klinisk relevans.
  • Måling av tumorstørrelse: kreftsvulstens størrelse er klinisk relevant og bestemmer T-stadiet, som er viktig for risikostratifisering og pasientbehandling. Selv om måling av tumorstørrelse kan virke enkelt, fører bruk av ulike teknikker til divergerende resultater og dermed til ulik T-klassifisering. I denne arbeidspakken undersøker vi hvilke teknikker som fører til de mest nøyaktige resultater.
  • Evaluering av lymfeknutestatus: spredning av kreftceller til regionale lymfeknuter resulterer i forkortet overlevelse. Kvaliteten på evalueringen av lymfeknutestatus påvirkes av antallet lymfeknuter som undersøkes (såkalt lymfeknuteutbytte). I denne arbeidspakken tester vi om mer nøyaktig undersøkelse av lymfeknutene og en mer omfattende evaluering av lymfeknutestatus fører til en mer presis prediksjon av pasientens prognose.

Samarbeidspartnere

  • Knut Jørgen Labori (arbeidspakke “Kirurgi”), Oslo universitetssykehus/Universitetet i Oslo

  • Elin Grindedal (arbeidspakke “Medisinsk genetikk”), Oslo universitetssykehus

  • Elin H. Kure (arbeidspakke “Omics og biomarkører”), Oslo universitetssykehus

  • Ivar Gladhaug (arbeidspakke “Metabolomics”), Universitetet i Oslo

  • Anders Molven (arbeidspakke “Dyremodeller”), Universitetet i Bergen

  • Sönke Detlefsen, Odense universitetssykehus og Syddansk Universitet

  • Daniela Lenggenhager, Universitetssykehus Zürich

  • Nuria Malats, Spanish National Cancer Research Centre (CNIO)

  • The International Study Group of Pancreatic Pathologists (ISGPP)